Litt om spenning, strøm, effekt og soltimer.

For den spesielt interesserte.

Noen definisjoner: 
Solcellepanelets produksjonsevne måles i effekt Wp (Watt peak, maksimalt). 
Strøm som kommer fra panelet måles i ampere (A) 
Spenning mellom ledningene fra panelet måles i volt (V). 
Effekt (W) er strøm ganger spenning, altså AxV
Produsert energi pr dag måles i Watt-timer (Wh). 
Batteriets evne til å lagre energien måles også i Wh, evt. Amperetimer (Ah)

I de tekniske spesifikasjonene for solcellepanelene finner vi tall for alle uttrykkene.  

Solcellepanelets produksjonsevne (Wp) blir beregnet etter en internasjonal standard hvor sola avgir 1000 W pr kvadratmeter og hvor panelets temperatur er 25C. Dette er ikke mulig i praksis verken i Norge eller noe annet sted på jorda. Derfor brukes også et annet uttrykk, nemlig hvor mye energi (Wt) panelet produserer pr dag i sommermånedene (mai-august).

I Tyskland er det over mange år gjort slike målinger. Som gjennomsnitt for hele landet i sommerhalvåret, er det målt en faktor på 4 (energiproduksjon pr dag er panelets effekt ganger 4). Vår og høst (mars-april og september-oktober) brukes faktor 2, og vinter (november-februar) faktor 1. For eksempel vil vårt panel som yter 100 Wp  gi ca. 400 Watt-timer i gjennomsnitt pr dag. I et 12V-system tilsvarer det omkring 33 Ah.

Vi har ikke hørt om tilsvarende målinger for Norge. Men vi vet at mange steder hos oss har like mange eller nesten like mange soltimer i løpet av sommermånedene som i Tyskland. Men sola står litt lavere på himmelen, og vi får normalt ikke utnyttet første og siste del av dagen (sola kommer morgen og kveld på baksiden av et vertikalt montert panel vendt mot sør). Likevel holder vi oss for enkelhets skyld til de samme faktorene i Sør-Norge som i Tyskland. Det er i praksis liten forskjell. Vi bruker altså de tallene vi finner i tabeller og brosjyrer fra produsenten. 

I Nord-Norge er faktoren litt lavere. Men solceller leverer strøm bare sola er over horisonten og treffer panelet.

Som en kuriositet (for den speiselt interesserte), i løpet av året er sola like lenge oppe (dvs over horisonten) på Norpolen som ved ekvator, som i hele kongeriet fra 58 til 72 grader N, nemlig 4380 timer (et halvt år). Men på våre breddegrader må solstrålene trenge gjennom litt mer luft før de når panelet, så derfor litt mindre energi. På den annen side, og til vår fordel, panelet produserer mer strøm jo kaldere det er.

Oppsummert, i Sør-Norge gir for eksempel vårt panel på 100 Watt gjennomsnittlig 400 Watt-timer pr dag om sommeren, dvs. 33 Ah. det er et halvt bilbatteri (60 Ah). Etter ei uke har altså middels stort solcellepanel ladet 3,5 bilbatterier.

Et anlegg som er dimensjonert for langtidsbruk sommer (batteriet blir fulladet hver dag) kan også brukes  høst, vinter og vår, men kortere tid av gangen, f.eks. helg. I løpet av de neste dagene er batteriet igjen fulladet og klart til ny bruk.